Introduksjon til isolerglass

Isolerglass, oppfunnet av en amerikaner i 1865, er et byggemateriale med varme- og lydisolerende egenskaper. Den består av to (eller tre) glassruter festet til en aluminiumslegeringsramme som inneholder et tørkemiddel ved hjelp av et høy-, lufttett komposittlim. Den er mye brukt i boligbygg, kontorbygg, sykehus og andre innendørs luftkondisjonerte applikasjoner, samt i kjøretøyvinduer og -dører. Den kan også brukes i glassgardinvegger for transportknutepunkter, kjøpesentre, hoteller og store kontorområder.

 

Isolerglass brukes først og fremst i bygninger som krever oppvarming, klimaanlegg, støyreduksjon eller forebygging av kondens. Dens varmeisolerende effekt kan nå 20 %-40 %, og når den er fylt med argon, krypton eller xenongass og belagt med et Low-E-belegg, kan varmeisolasjonsytelsen forbedres til over 60 %. Lydisolasjon påvirkes av glasstykkelse, luftspaltetykkelse og installasjonskvalitet; den kan forsterkes med forseglingsbehandlinger og tunge gardiner.